TEST DEG SELV side 345

Ytringer skjer som regel gjennom skrift eller tale. Det kan også skje gjennom handlinger, for eksempel ved å kle seg på en bestemt måte, kroppsspråk, hårfrisyre og andre symbolske handlinger. Å heise et sørstatsflagg blir i noen sammenhenger sett på som en rasistisk ytring.

Begrunnelsen for ytringsfriheten er at den er av grunnleggende betydning for samfunnsdebatten om hva slags samfunn vi vil ha. Ytringsfrihet har vært av avgjørende betydning for naturvitenskapene og dermed økonomisk vekst og velstand. Uten ytringsfrihet kunne vi i prinsippet fremdeles gått rundt her på jorden og trodd at jorda var flat. Ytringsfriheten har stort sett ført til at fornuften og sannheten seirer over overtroen.

For det første må begrensningene være «foreskrevet ved lov». Det gjeldet et prinsipp om lovhjemmel på tilsvarende måte som for begrensninger i trosfriheten. Straffebestemmelser mot spesielle ytringer må være vedtatt av en lovgivende forsamling som på lovlig måte har fått makt til å vedta lover.

For det andre må eventuelle begrensninger være «nødvendige i et demokratisk samfunn». Begrensningene må derfor kunne begrunnes med hensynet til nasjonal sikkerhet, offentlig trygghet, helse og moral osv. Se opplistingene av lovlige hensyn i artikkel 10(2). Et forbud mot religionskritikk ville være ulovlig fordi det neppe kan begrunnes saklig med noen av de hensynene som er nevnt i artikkelen. Å røpe forsvarshemmeligheter kan derimot begrunnes lovlig med hensyn til nasjonal sikkerhet.

Det er åpenbart et motsetningsforhold mellom ytringsfrihet og religionsutøvelse. Når ytringsfriheten tar former som noen vil kalle blasfemi (gudsbespottelse) kan det oppfattes som mobbing av personer som gir uttrykk for at de har en bestemt religion. Dette ble satt på spissen i sakene om karikaturtegningene og terrorangrepet mot redaksjonen til det franske satirebladet «Charlie Hebdo». Den mest kjente saken i Norge er derimot en straffesak fra 1933 da Arnulf Øverland ble tiltalt for blasfemi etter en straffebestemmelse i den nå opphevede straffeloven av 1902. Øverland hadde holdt et foredrag med tittelen «Kristendommen – den tiende landeplage». Han ble frikjent, og siden har blasfemiparagrafen i straffeloven «sovet» helt til den ikke ble videreført i den nye straffeloven av 2005.